Nedenfor presenteres forslag til trinn i håndteringen av en bekymring for en person som står i fare for å bli radikalisert.
Trinn i håndtering av en bekymring
1. Bekymring
Ansatte som er bekymret vurderer mulige bekymringstegn/grunnlaget for bekymringen.
2. Drøft bekymringen
Drøft bekymringen med din nærmeste leder og kollegaer, og/eller med eksterne som har relevant kompetanse. Vurder om det er behov for å ta en nærmere samtale med den bekymringen gjelder. Det avtales eventuelt når og hvor dialogen skal foregå og hvem som i tilfelle skal gjøre det. Slike drøftinger må skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.
3. Gå i dialog
Gå i dialog med personen (se kapittel om samtaleverktøy). Ved fortsatt bekymring etter samtalen kan du drøfte den med politi og/eller barnevern, og så ta stilling til hvorvidt en bekymringsmelding skal sendes til politi og barnevern.
4. Oppfølging
Klargjør hvem eller hvilken instans som er ansvarlig for den videre koordinering og oppfølging. Lag en plan for å jobbe helhetlig der relevante tverrfaglige ressurser inkluderes i videre oppfølging. Det anbefales å inkludere foresatte tidlig i arbeidet.
Alvorlige bekymringer meldes til politi og/eller PST.
Hvilke personer/instanser kan du spille på i din kommune?
Godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Samarbeid og fordeling av ansvar for oppfølging av ulike oppgaver må på plass i alle lokalsamfunn. Dette gjelder både internt i kommunen og i den enkelte virksomhet, og internt i politiet og mellom politi, kommune og privat/frivillig sektor, lag og foreninger. Hele samfunnet må mobiliseres og aktiveres der hvor de har et ansvar.