IS
Den Islamske Staten i Irak og Levanten (forkortet IS, ISIS eller ISIL i forskjellige medier) er en militant islamistisk gruppe som opererer i Syria, Irak og Libya. ISIL har ikke status som land, men kontrollerer områder i Irak, Syria og Libya. Målet deres er å opprette et kalifat med religiøs autoritet over alle med muslimsk tilhørighet og et imperium som dekker Levanten – altså Libanon, Syria, Israel, Palestina, Jordan, de sunnimuslimske regionene i Irak og sørlige deler av Tyrkia. Grupperingen var lenge en del av Al-Qaida-nettverket, men skilte seg ut i 2013.
Al-Qaida
Al-Qaida regnes som et internasjonalt terrornettverksom også har inspirert flere selvstendige ekstremister til aksjon. Nettverket ble grunnlagt i Peshawar, Pakistan, i 1988 av Osama bin Laden. 8 år senere, erklærte gruppa krig mot amerikanske styrker i Saudi-Arabia og i 1998 – global krig mot USA. Erklæringen ble fulgt av flere terrorangrep mot amerikanske interesser. Blant de mest kjente er angrepene 11. september 2001, da ca. 3 000 mennesker omkom. USA svarte med å invadere Afghanistan og styrte Taliban som USA beskyldte for å ha gitt al-Qaida fristed.
I dag er nettverket mindre sentralisert og navnet al-Qaida brukes også om den såkalte «globale jihadbevegelsen»; en løst og uformelt nettverk av radikale grupper og individer som støtter ideologien. Ideologiens hovedpunkter er at den muslimske verden er under angrep fra en aggressiv kristen-jødisk sivilisasjon ledet av USA og Israel. Dette innebærer at alle muslimer pliktes å delta i jihad, i betydning væpnet kamp, for å avslutte vestens politiske, økonomiske og kulturelle dominans. Et annet mål er å opprette et islamsk kalifat med strenge sharialover.
Al-Qaida ti år etter (Thomas Hegghammer)
Al-Qaida er svekket som organisasjon, men fortsatt sterk som ideologi. Nye radikaliseringsmønstre og taktiske muligheter gir grunn til bekymring. Samtidig vokser den antimuslimske høyreekstremismen og gjør trusselbildet i Europa mer komplekst.
Les rapporten
Taliban
Taliban er en islamistisk gruppe som oppstod ca. 1994 i Afghanistan som reaksjon på borgerkrigen som hadde herjet landet siden 1992. Målet var å avvæpne krigsherrene og innføre et islam-basert styre for å gjenopprette ro og orden. I 1998 kontrollerte gruppa 90% av Afghanistan, men regimet ble ikke internasjonalt anerkjent. Størsteparten av følgerne og medlemmene er pashtunere som stammer fra nordøstlige deler av Afghanistan og nordlige deler av Indus i Pakistan.
I årene etter 2001 har grupper tilknyttet Taliban vokst frem og hatt årlige «våroffensiver» mot diplomatiske og militære mål i tillegg til afghanske sivile. Taliban stod også bak angrepet på utdanningsaktivisten Malala Yousafzai i oktober 2012.
Al-Shabaab
Al-Shabaab er en militant del av den islamske geriljaen i Somalia, kalt den islamistiske rettsunionen. Medlemmene antas å komme fra ulike klaner i Somalia. Organisasjonen er i hovedsak opptatt av kampen mot den sittende regjeringen mens lederskapet beskrives som tilsluttet Al-Qaida. Noen av ekstremistene i Al-Shabaab kan ha fått opplæring i Afghanistan.
Ideologisk har gruppen uttrykt å kjempe for en global muslimsk enhet og anti-amerikanisme, men angrepene har så langt vært regionale eller lokale. Hovedsakelig Somalia, Kenya, Tanzania, Uganda og Etiopia. Et av de mer kjente nylige angrepene deres var mot Westgate-kjøpesenteret i Nairobi, Kenya, i september 2013.
Boko Haram
Boko Haram er en islamistisk militant gruppe i Nigeria opprettet i 2002. De har som mål å innføre sjaria-lover i hele Nigeria. Gruppen beskrives som sekterisk og ekstremt voldelig og har utført en rekke terroraksjoner. Blant annet bortføringen av 276 jenter fra en skole i Chibok.
Nigerianske myndigheter antar at Boko Haram er ansvarlig for over 20 000 drap mellom 2009 og 2015. Gruppen knyttet seg i 2015 til IS og begynte å kalle seg Islamic States west Africa Province (Iswap) og har fra tidligere bekjent slektskap til Taliban. FNs høykommisær for menneskerettigheter rapporterer, basert på tidligere fanger og overlevende etter gruppen, om bl.a. massakrer, tortur, bortføringer og seksuell vold.
Wahhabisme
Wahhabisme er en streng fundamentalistisk retning innen sunniislam. Den legger vekt på å leve bestemt etter Koranen og sunna slik de mener profeten Muhammed og de første generasjonene av muslimer gjorde. Denne retningen fordømmer musikk, spill og lek og har strenge regler for påkledning og oppførsel. Wahhabismen er også sterkt kritisk til alle andre religioner, men også andre retninger og tolkninger av islamsk religion – spesielt sjiaislam som blir ansett som en kjettersk sekt.
Salafisme
Salafisme viser til en moderne puritansk og reformistisk tilnærming til islam. Den vektlegger tydelig en bokstavelig tolkning av Koranen og hadith og vil rense islamsk tro og praksis for «ikke-islamske» elementer. Det finnes dog forvirring blant både forskere og muslimer om nøyaktig hva dette innebærer og hvilke muslimer som er salafister.
Shariah-lover
Shariah (Islamsk forskrifter) er det tradisjonelle islamske rettssystemet som baseres på tolkninger av Koranen. Fordi koranteksten har få vers som angår juridiske forhold direkte, suppleres den med Hadith-tekster, profetens tradisjon. Sjaria omhandler alle sider ved hverdagslivet.
Shariah kan deles i fem deler:
'Aqidah – troen, 'Ibadah – tilbedelse, Mu'amalah – økonomi, Akhlaq – oppførsel, Mu'asharah - samfunn
I dag har mange amputert Islam til å være kun aqidah og ibadah. Å tro på Allah, profeter og Koranen, og å be på fredager. Dette tror de er Islam