Veien ut

Prosessen med å avradikalisere er også krevende med tanke på at man endrer vesentlige deler av en persons holdningsgrunnlag. Selve prosessen kan deles i 6 stadier:

1. Føroverveielsesstadiet – på dette stadiet har ikke personen noe bevisst ønske om å endre livet sitt.
2. Overveielsesstadiet – her har personen erkjent at der er et problem, men har ikke enda planerom faktisk endring.
3. Forberedelsesstadiet - på dette stadiet forbereder personen seg på å forlate gruppen, men svinger fortsatt stort i om det skal gjennomføres eller ikke og eventuelt når. Her kan man også se en personen begynne å ta avstand fra svart/hvitt-verdensbildet.
4. Handlingsstadiet – personen er i gang med å endre livet sitt. Omleggingen tar mye plass, men tvilen er lav og motivasjonen høy.
5. Vedlikeholdsstadiet – personen er i gang med en positiv utvikling fri for ekstremisme. Gamle måter å skape mening og dekke sosiale behov på kan dukke opp og så fornyet tvil.
6. Tilbakefallsstadiet – tilbakefall kan forekomme og ingen endringsprosesser er like. Tilbakefall kan komme hvis livet for eksempel ikke blir som forventet.

Råd/veiledning/oppfølging

En radikalisert person vil normalt sett ikke kunne snu på egenhånd, derfor er det viktig med råd og veiledning fra erfarne personer. En av veiledningsmetodene kalles GROW. Den innebærer at man setter realistiske mål (Goal) knyttet til personens virkelighet (Reality), muligheter (Opportunities) og vilje (Will) for å øke kjangsen for å lykkes i endringsprosessen.

ANDRE TILTAK

Venner

I en avradikaliseringsprosess vil det forsøkes å få vedkommende bort fra det radikale miljøet. Det å skape et nytt nettverk vil da være blant utfordringene. Venner tilbyr en stabilitet og en følelse av å være med likesinnede. Dette kan dermed bli en svært vesentlig faktor i prosessen.

Mentorordning

En mentorordning tilsier at en person på vei ut av et ekstremt miljø får en støttespiller som kan hjelpe med å skape den nye hverdagen uten ekstremisme. Mentorordningen kan også anvendes for personer som står i fare for å bli en del av en radikaliseringsprosess som et preventivt tiltak.

Fremmedkrigere

Fremmedkriger er en betegnelse på en person som velger å kjempe i væpnede konflikter utenfor eget hjemland av idealistiske eller ideologiske årsaker. De er ikke leiesoldater, da leiesoldater verver seg mot betaling mens fremmedkrigere kjemper uten betaling.

Hatkriminalitet vs kriminalitet

Hatkriminalitet er kriminelle handlinger motivert helt eller delvis av fordommer mot en persons faktiske eller oppfattede gruppe. «Gruppe» kan i denne sammenheng være rase, etnisitet, religiøs eller politisk tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. Trusler og skadeverk basert på gruppetilhørighet kan også regnes som hatkriminalitet.

Blant de mest kjente norske sakene om hatkriminalitet i nyere tid er drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og bomben i regjeringskvartalet 22.07.2001.

Hatkriminelle handlinger har høyere straff enn andre kriminelle handlinger.