Er du bekymret for at det skjer radikalisering rundt deg.
Hvordan kan jeg forebygge
Forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme er mye av den samme som brukes for å forebygge skolefrafall, rus og kriminalitet. Det må arbeides aktivt og tverrfaglig for at ingen skal føle de lander på utsiden av samfunnet og forsøke å bidra til at unge utvikler et selvbilde og en identitet knyttet til fellesskapet og ikke til et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø.
Tidlig innsats
Hvis tegn på søken mot radikale miljøer oppdages tidlig, har man fortsatt gode muligheter for å hindre videre radikalisering. Noen mulige bekymringstegn kan være intoleranse for andres synspunkt, ensidig verdensbilde, endring av omgangskrets og at vedkommende virker opptatt av og søker etter ekstremistisk materiale. Det er viktig å huske at et bekymringstegn alene ikke trenger ha betydning, men at dersom summen blir stor kan det danne grunnlag for bekymring. En slik tidlig innsats kan være å gå i dialog om verdensbilde, oppfatninger og om nødvendig trekke personen ut av det sosiale miljøet som kan være en risiko for økt radikalisering.
Dialog/Handling
Dialog er en av de sentrale metodene for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Dialog på tvers av tro og livssyn og på tvers av politisk ståsted. Det offentlige og det frivillige er et viktig grep for å gi gode relasjoner, forståelse og respekt. God dialog kan sikre god forebygging, endringer og trygghet uten ekstremisme.
Beskyttelsesfaktorer
Beskyttelsesfaktorer er de som kan påvirke risikoen for fremtidig radikalisering. Eksempel på noen beskyttelsesfaktorer er en trygg, omsorgsfull oppvekst, følelse av tilhørighet og omgang med flere samfunnslag for å bygge forståelse osv.
Risikofaktorer
Risikofaktorer er i denne sammenheng alt som kan bidra til radikalisering og underbygge muligheter for dette. Noen risikofaktorer er dysfunksjon i familien, manglende følelse av tilhørighet, utsatt for mobbing, manglende forståelse osv.
Inkluderende læringsmiljø
Et inkluderende læringsmiljø kan være med og forebygge radikalisering. Viktige elementer til vektlegge i skolen kan være respekt, anerkjennelse, tilhørighet, mestring og å gi elleve gode forbilder.
Kjernegruppe
Kjernegruppe er en fastatt gruppe med medlemmer fra helsesøster-tjenesten, skole, barnevern, politi og psykisk helse. Her kan man henvende seg ved bekymring for rus, kriminalitet og radikalisering og få raskt i gjeng tiltak.
Tiltakskjede ved bekymring
Hvis du er bekymret for noen, gjelder det først å identifisere bekymringstegn. Deretter kan bekymre drøftes meden kollega, venn el Da avtales det også kan videre hvordan saken skal håndteres.
Gå i dialog med vedkommende du er bekymret for. Hvis man fortsatt er bekymret etter en slik samtale kan saken drøftes anonymt med SLT eller politi. Eventuell bekymringsmelding sender til barnevern og/eller politi. Mer alvorlige bekymringer kan og meldes videre til PST. Hvis flere instanser er bekymret kan politiet følge opp med bekymringssamtale.
En helhetlig oppfølging av personer planlegges i og tverrfaglig samarbeid. Oppfølgingen kan inkludere relasjonsbygging og mentorordning for å finne alternativt miljø, jobb, nye rutiner og nettverk og hjelpe til sosial deltakelse.
Råd/veiledning/oppfølging
En radikalisert person vil normalt sett ikke kunne snu på egenhånd, derfor er det viktig med råd og veiledning fra erfarne personer. En av veiledningsmetodene kalles VOKS. Den innebærer at man setter realistiske mål ( G oal) knyttet til personens virkelighet ( R eality), muligheter ( O pportunities) og vilje ( W ill) for å øke kjangsen for å lykkes i endringsprosessen.
Andre tiltak
Venner
I en avradikaliseringsprosess vil det forsøkes å få vedkommende bort fra det radikale miljøet. Det å skape et nytt nettverk vil være blant utfordringer. Venner tilbyr en stabilitet og en følelse av å være med likesinnede. Dette kan dermed bli en veldig vesentlig faktor i prosessen.
Mentorordning
En mentorordning tilsier at en person på vei ut av et ekstremt miljø får en støttespiller som kan hjelpe med å skape den nye hverdagen uten ekstremisme. Mentorordningen kan også brukes for personer som står i fare for å bli en del av en radikaliseringsprosess som et forebyggende tiltak.
Fremmedkrigere
Fremmedkriger er en betegnelse på en person som velger å kjempe i væpnede konflikter utenfor eget hjemland av idealistiske eller ideologiske årsaker. De er ikke leiesoldater, da leiesoldater verver seg mot betaling mens fremmedkrigere kjemper uten betaling.
Hatkriminalitet vs kriminalitet
Hatkriminalitet er kriminelle handlinger motivert helt eller delvis av fordommer mot en persons faktiske eller oppfattede gruppe. «Gruppe» kan i denne sammenheng være rase, etnisitet, religiøs eller politisk tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. Trusler og skadeverk basert på gruppetilhørighet kan også regnes som hatkriminalitet.
Blant de mest kjente norske sakene om hatkriminalitet i nyere tid er drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og bomben i regjeringskvartalet 22.07.2011.
Hatkriminelle handlinger har høyere straff enn andre kriminelle handlinger.
Rollespill: Menneskerettigheter og ekstremisme (FN Sambandet)
I dette rollespillet lærer elevene om årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme. De vil samtidig lære å argumentere for og imot ulike tiltak som skal bekjempe voldelige ekstremisme, og se tiltakene i sammenheng med menneskerettigheter
Mal foredrag
Fenomenkunnskap / forebygge ekstremisme Klikk her
Fra bekymring til handling;
L æringsressurser til bruk i ungdoms- og videregående skole
Heftet gir faktainformasjon om ulike former for radikalisering, hvorfor noen blir radikalisert, samt tegn på mulig radikalisering. Heftet er ment som en læringsressurs i klassen, og inkluderer også en gruppeoppgave