Hva er hatkriminalitet?

Det som definerer hatkriminalitet, er dermed motivasjonen bak overgrepet. Hvis motivet helt eller delvis er for eksempel rasistiske holdninger mot en person med annen etnisitet enn gjerningsmannen, defineres det som hatkriminalitet.

Hatefulle ytringer er ikke alltid hatkriminalitet. At en ytring oppleves som ubehagelig eller krenkende, gjør den ikke nødvendigvis til en kriminell handling. Allikevel kan det overlappe. Hvis ytringen for eksempel inneholder trusler eller grov personsjikane, vil den falle inn under hatkriminalitet.

Å bli utsatt eksempelvis for vold er alltid alvorlig, uansett motiv. Likevel er det alminnelig å anse uprovosert vold som særlig alvorlig. Hatkriminalitet er per definisjon alltid uprovosert. Den er kun motivert av offerets identitet. Det gjør at hatkriminalitet kan være spesielt skadelig for offeret, som ikke bare utsettes for en fysisk krenkelse, men også for hat.

Hatkriminalitet er også skadelig for samfunnet som sådan. Den svekker forutsetningene for at alle borgerne skal føle seg trygge og hjemme i samfunnet. Trusler eksempelvis mot samfunnsdebattanter basert på deres etnisitet, kjønn eller seksuelle orientering, er også et angrep på demokratiet. Det er derfor spesielt viktig at vi tar hatkriminalitet på alvor, og sammen jobber for å bekjempe det.

I Norge er hatkriminalitet fortsatt et relativt nytt begrep, og det har vært vanskelig for ofre å anmelde det. Politiet har heller ikke hatt klare rutiner på hvordan de skal identifisere og ta imot anmeldelser av hatkriminalitet. Resultatet er et lavt antall anmeldte saker hos politiet. Etter all sannsynlighet er mørketallene store.

Oslo politidistrikt kom i 2012 ut med rapporten «Hatkriminalitet – en drøfting av temaet og gjennomgang av anmeldelser i Oslo i 2012». I rapporten argumenterer oslopolitiet for en bredere definisjon av hatkriminalitet. De ønsker også å skille ulovlig hatkriminalitet fra hattilfeller som ikke nødvendigvis er et brudd på straffeloven, men som kan være en sivil sak for Likestillings- og Diskrimneringsombudet, skolen eller arbeidsplassen. Oslopolitiet er tydelige på at hvis det er tvil om en hendelse faller i den ene kategorien eller den andre, ønsker de saken anmeldt slik at de kan etterforske og falle ned på en avgjørelse.

Kilde: Antirasistisk senter