Kort innføring: Høyreekstremisme
Høyreekstremisme er en samlebetegnelse for ulike former for politisk og ideologisk ekstremisme som er knyttet til den ytterliggående høyresiden. Høyreradikalisering forståes da som en prosess hvor et individ i økende grad aksepterer vold eller voldstrusler, for å oppnå sine og/eller gruppens målsetninger. I et fritt demokrati skal og bør det være rom for ytterliggående meninger og holdninger. Det er først når det introduseres et voldsaspekt at vi ubetinget forstår dette som noe som må forebygges.
Hva er høyreekstremisme?
Samlebetegnelsen høyreekstremisme rommer mange retninger og grupperinger. Nasjonalsosialister ser seg selv som arvinger av nazismen og bruker blant annet hakekorset som sitt samlende symbol. Nasjonale liberalister er opptatt av islam og innvandrere fra ikke-vestlige land, som de oppfatter som kulturelt degenerert, kriminelle og skadelig for landet. De er sterkt patriotiske og ønsker å bevare den nordiske arv. Et kjennetegn for høyreekstremismen er at prinsippet om likhet og likeverd systematisk avvises. Dette kan være rasemessig betinget i form av troen på at noen raser er andre overlegne, eller det kan være basert på at overlegenhet og underlegenhet er en historisk og kulturell realitet.
Høyreradikalisering kan oppstå som del av en motreaksjon på historiske og samtidige politiske og ideologiske forhold i samfunnet. Vold og trusler om vold som del av løsningen, kan trigges av enkelthendelser som tolkes i lys av konspirasjonsteorier. Et eksempel her er forestillingen om at Europa er utsatt for en bevisst islamiseringsprosess, iscenesatt av muslimske grupper i ledtog med blant annet politiske eliter, akademikere og journalister.
I trusselvurderingen for 2016 advarte PST om en vekst i de høyreekstreme miljøene i Norge. I trusselvurderingen for 2017 sier de at høyreekstremisme gir grunn til økt bekymring, samtidig understrekes det at det er lite sannsynlig at disse miljøene vil gjennomføre et terrorangrep mot Norge.
Hvorfor blir man høyreekstrem?
Det kan være flere grunner til at noen finner veien inn i radikaliserte miljøer. Ofte er det like mye personlighet som utenforstående faktorer som forklarer hvorfor en person går inn i en slik prosess. Identitet, tilhørighet og fellesskap er viktige stikkord. De har gjerne falt litt utenfor samfunnet, og sliter med å finne noe de hører hjemme i. Krenkelser, kriser og andre negative opplevelser kan også være årsaker til at noen mennesker trekkes i denne retningen, da deres sårbarhet kan gjøre dem ekstra mottakelige for nye budskap. Noen søker aktivt etter rettferdighet, og andre drives av et ønske om hevn. Har de vært utsatt for traumatiske hendelser selv, kan også et instinkt om å beskytte seg selv eller andre mot fare være en pådriver.
Hvordan komme ut av høyreekstreme miljøer?
Veien ut av en radikaliseringsprosess kan være vanskelig. Steget inn i prosessen er ofte basert på følelser, og det krever derfor en omstilling for å bryte ut. Man trenger et støtteapparat for å få det til, og endringen skjer ofte gradvis. I begynnelsen ser man gjerne ikke behovet for endring, fordi man endelig tilhører et fellesskap og har noen som forstår. Kanskje er man også redd for hva likesinnede vil si om man forlater miljøet. Samtaler, støtte og oppfølging er viktige verktøy for å få personen til å reflektere over eget liv og ta aktivt ansvar for egen fremtid. Videre må man jobbe hardt for å få til handling og for å vedlikeholde og hindre tilbakefall.
Hva kan vi som står rundt gjøre for å hjelpe?
Å forebygge mot radikalisering er viktig, og det krever et tverrfaglig samarbeid. Hele samfunnet må bidra, og både skolen, familien, nærmiljøet, kommunen og frivillige organisasjoner har et ansvar. Som enkeltmenneske kan du bidra ved å melde fra dersom du er bekymret for at noen er i faresonen for å bli radikalisert, for eksempel ved å prate med skolens helsetjeneste om en venn som har forandret seg eller melde fra til politiet om mer alvorlige tilfeller.