Høyreekstremisme har ofte rot i grupperinger som er åpent anti-demokratiske og som forfekter eller aksepterer voldsbruk som politisk virkemiddel. Slike grupperingers militante preg med uniformering, symbolbruk og forestillingen om heltemodig innsats for landets beste, kan virke forlokkende på enkeltmennesker som føler seg forpliktet til å gjøre noe i møte med en opplevd trussel. Enkelthendelser kan være med å trigge en radikaliseringsprosess og i ytterste konsekvens legitimere bruk av vold.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) vurderer trusselen fra høyreekstreme miljø som økende i Norge, blant annet som et resultat av den økte flyktningestrømmen de siste årene. Selv om mye av radikaliseringsprosessen og hatkriminaliteten foregår på nett, har det stor betydning i hvilken grad det høyreekstreme miljøet har evne og vilje til å organisere seg og samles om tydelige lederskikkelser. Felles for radikaliseringsprosesser er at det oftest skjer i relasjon til andre og derfor har det stor betydning hvor sterkt det høyreekstreme miljøet er over tid.
Se oversikt over de mest kjente høyreradikale grupperinger