Hvordan forebygge ekstrem islamisme?

Et inkluderende nærmiljø hvor alle kan delta ut fra egne ressurser og interesser vil virke sosialt forebyggende mot utstøting, marginalisering, kriminalitet og andre følelser av utenforskap. Ved at medlemmene av nærmiljøet føler seg sett, hørt og møtt i hverdagen, er man med å ruste dem for ulike utfordringer i livet.

Er du bekymret for at det skjer radikalisering rundt deg.

Les mer her hva du bør gjøre.

Hvordan kan jeg forebygge

Forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme er mye av den samme som brukes for å forebygge skolefrafall, rus og kriminalitet. Det må arbeides aktivt og tverrfaglig for at ingen skal føle de lander på utsiden av samfunnet og forsøke å bidra til at unge utviklere og selvbilde og en identitet knyttet til fellesskapet og ikke til et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø.

 

Tidlig innsats

Hvis tegn på søket mot radikale miljøer oppdages tidlig, har man fortsatt gode muligheter for å hindre videre radikalisering. Noen mulige bekymringstegn kan være intolerante for andres synspunkter, ensidig verdensbilde, endring av omgangskrets og at vedkommende virker opptatt av og etter søker ekstremistisk materiale. Det er viktig å huske at et bekymringstegn alene trenger ikke ha betydning, men at dersom summen blir stor kan det dannes grunnlag for bekymring. En slik tidlig innsats kan være å gå i dialog om verdensbilde, oppfatninger og nødvendige trekke personer ut av det sosiale miljøet som kan være en risiko for økt radikalisering.

 

Dialog/Håndtering

Dialog er en av de sentrale metodene for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Dialog på tverr av tro og livssyn og på tverr av politisk ståsted. Det offentlige og det frivillige er et viktig grep for å gi gode relasjoner, forståelse og respekt. God dialog kan sikre god forebygging, endringer og trygghet uten ekstremisme.

Beskyttelsesfaktorer

Beskyttelsesfaktorer er de som kan påvirke risikoen for fremtidig radikalisering. Eksempel på noen beskyttelsesfaktorer er en trygg, omsorgsfull oppvekst, følelse av tilhørighet og omgang med flere samfunnslag for å bygge forståelse osv.

 

Risikofaktorer

Risikofaktorer er i denne sammenhengen som kan bidra til radikalisering og underbygge muligheter for dette. Noen risikofaktorer er dysfunksjon i familien, manglende følelse av tilhørighet, utsatt for mobbing, manglende forståelse osv.

 

Inkluderende læringsmiljø

Et felles læringsmiljø kan være med og forebyggende radikalisering. Viktige elementer til vektlegge i skolen kan være respekt, anerkjennelse, tilhørighet, mestring og å gi elleve gode forbilder.

 

Kjernegruppe

Kjernegruppe er en fastatt gruppe med medlemmer fra helsesøster-tjenesten, skole, barnevern, politi og psykisk helse. Her kan man henvende seg ved bekymring for rus, kriminalitet og radikalisering og få raskt i gjeng tiltak.

 

Tiltakskjede ved bekymring

Hvis du er bekymret for noen, gjelder det først å identifisere bekymringstegn. Deretter kan diskuteres med en kollega, venn el Da avtaler det også kan videre hvordan saken skal håndteres.

Gå i dialog med vedkommende du er bekymret for. Hvis man fortsatt er bekymret etter en slik samtale kan saken diskuteres anonymt med SLT eller politi. Eventuell bekymringsmelding sender til barnevern og/eller politi. Mer alvorlige bekymringer kan og meldes videre til PST. Hvis flere instanser er bekymret, kan politiet følge opp med bekymringssamtale.

En helhetlig oppfølging av personer planlegges i og tverrfaglig samarbeid. Oppfølgingen kan integrere relasjonsbygging og mentorordning for å finne alternativt miljø, jobb, nye rutiner og nettverk og hjelpe til sosial deltakelse.

 

Venner

I en avradikaliseringsprosess vil det forsøkes å få vedkommende bort fra det radikale miljøet. Det å skape et nytt nettverk vil være blant utfordringer. Venner tilbyr en stabilitet og en følelse av å være med likesinnede. Dette kan dermed bli en veldig viktig faktor i prosessen.

 

Mentorordning

En mentorordning tilsier at en person på vei ut av et ekstremt miljø får en støttespiller som kan hjelpe med å skape den nye hverdagen uten ekstremisme. Mentorordningen kan også brukes for personer som står i fare for å bli en del av en radikaliseringsprosess som forebyggende tiltak.

Indikator hefte

Indikatorer for radikalisering, høyreekstremisme og ekstrem islamisme, klikk her og last ned..

Mal foredrag 

Fennomenkunnskap / forebygge ekstremisme klikk her 

 

Rollespill: Menneskerettigheter og ekstremisme  (FN Sambandet)

I dette rollespillet lærer elevene om årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme. De vil samtidig lære å argumentere for og imot ulike tiltak som skal bekjempe voldelige ekstremisme, og se tiltakene i sammenheng med menneskerettigheter

 

Fra bekymring til håndtering; 

 

Råd mot terrorhandlinger klikk her

 

Læringsressurser til bruk i ungdoms- og videregående skole
Heftet gir faktainformasjon om ulike former for radikalisering, hvorfor noen blir radikalisert, samt tegn på mulig radikalisering. Heftet er ment som en læringsressurs i klassen, og inkluderer også en gruppeoppgave

Last ned Hefte ..

 

 

10 råd for å håndtere terror (av Atle Dyregrov)

  1. Lev livet så normalt som mulig - ikke la frykten få snevre inn livet ditt
  2. Skyv bort bekymringer gjennom distraksjon - en god bok, en film, eller annet som låser tankene ved noe annet
  3. Tenk «sterk tanker» og gjenta disse for deg selv om du blir urolig: Det er ingen grunn til at dette skal skje her »,« Politiet er mer på vakt enn noen gang før »,« Jeg er trygg »,« Dette skal gå BH »
  4. Mosjon, rolig musikk og ulike avspenningsmetoder kan nyttes om uroen er stor. Vær gjerne sammen med noen som gjør deg rolig
  5. Aktiviteter gir dobbel gevinst - du opplever noe og tankene holder borte fra bekymringene
  6. Aksepter at liver vil alltid være noe usikkert - du kan ikke ha kontroll med alt
  7. Pass på hvor mye du leser eller ser på terrornyheter - nøyaktig deg med en oppdatert daglig
  8. La bekymringstanker samles i en daglig kort «bekymringstid» (10 min.). Om de ellers dukker opp; gjenta hver gang at «disse tankene skal jeg tenke på i bekymringstiden min»
  9. Overlat til politiet å passe på. Du blir anspent og urolig om du går 24-timers vakter
  10. Uroer du deg veldig sterkt, f.eks. fordi du har vært rammet av terror eller traumer tidligere, så søk hjelp om det å bli for ille.