Er du bekymret for at det skjer radikalisering rundt deg.
Hvordan kan jeg forebygge
Forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme er mye av den samme som brukes for å forebygge skolefrafall, rus og kriminalitet. Det må arbeides aktivt og tverrfaglig for at ingen skal føle de lander på utsiden av samfunnet og forsøke å bidra til at unge utvikler et selvbilde og en identitet knyttet til fellesskapet og ikke til et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø.
Tidlig innsats
Hvis tegn på søken mot radikale miljøer oppdages tidlig, har man fortsatt gode muligheter for å hindre videre radikalisering. Noen mulige bekymringstegn kan være intoleranse for andres synspunkt, ensidig verdensbilde, endring av omgangskrets og at vedkommende virker opptatt av og søker etter ekstremistisk materiale. Det er viktig å huske at et bekymringstegn alene ikke trenger ha betydning, men at dersom summen blir stor kan det danne grunnlag for bekymring. En slik tidlig innsats kan være å gå i dialog om verdensbilde, oppfatninger og om nødvendig trekke personen ut av det sosiale miljøet som kan være en risiko for økt radikalisering.
Dialog/Handling
Dialog er en av de sentrale metodene for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Dialog på tvers av tro og livssyn og på tvers av politisk ståsted. Det offentlige og det frivillige er et viktig grep for å gi gode relasjoner, forståelse og respekt. God dialog kan sikre god forebygging, endringer og trygghet uten ekstremisme.
Beskyttelsesfaktorer
Beskyttelsesfaktorer er de som kan påvirke risikoen for fremtidig radikalisering. Eksempel på noen beskyttelsesfaktorer er en trygg, omsorgsfull oppvekst, følelse av tilhørighet og omgang med flere samfunnslag for å bygge forståelse osv.
Risikofaktorer
Risikofaktorer er i denne sammenheng alt som kan bidra til radikalisering og underbygge muligheter for dette. Noen risikofaktorer er dysfunksjon i familien, manglende følelse av tilhørighet, utsatt for mobbing, manglende forståelse osv.
Inkluderende læringsmiljø
Et inkluderende læringsmiljø kan være med og forebygge radikalisering. Viktige elementer til vektlegge i skolen kan være respekt, anerkjennelse, tilhørighet, mestring og å gi elleve gode forbilder.
Kjernegruppe
Kjernegruppe er en fastatt gruppe med medlemmer fra helsesøster-tjenesten, skole, barnevern, politi og psykisk helse. Her kan man henvende seg ved bekymring for rus, kriminalitet og radikalisering og få raskt i gjeng tiltak.
Tiltakskjede ved bekymring
Hvis du er bekymret for noen, gjelder det først å identifisere bekymringstegn. Deretter kan bekymre drøftes meden kollega, venn el Da avtales det også kan videre hvordan saken skal håndteres.
Gå i dialog med vedkommende du er bekymret for. Hvis man fortsatt er bekymret etter en slik samtale kan saken drøftes anonymt med SLT eller politi. Eventuell bekymringsmelding sender til barnevern og/eller politi. Mer alvorlige bekymringer kan og meldes videre til PST. Hvis flere instanser er bekymret kan politiet følge opp med bekymringssamtale.
En helhetlig oppfølging av personer planlegges i og tverrfaglig samarbeid. Oppfølgingen kan inkludere relasjonsbygging og mentorordning for å finne alternativt miljø, jobb, nye rutiner og nettverk og hjelpe til sosial deltakelse.
Indikator hefte
Indikatorer for radikalisering, høyreekstremisme og ekstrem islamisme, klikk her for å laste ned hefte
Mal foredrag
Fenomenkunnskap / forebygge ekstremisme klikk her
Rollespill: Menneskerettigheter og ekstremisme (FN Sambandet)
I dette rollespillet lærer elevene om årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme. De vil samtidig lære å argumentere for og imot ulike tiltak som skal bekjempe voldelige ekstremisme, og se tiltakene i sammenheng med menneskerettigheter