Er du bekymret for at det skjer radikalisering rundt deg.
Hvordan kan jeg forebygge
Forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme er mye av den samme som brukt for å forebygge skolefrafall, rus og kriminalitet. Det må arbeide aktivt og tverrfaglig for at ingen skal føle at landene på utsiden av samfunnet og forsøker å bidra til at unge utviklere og selvbilde og en identitet knyttet til fellesskapet og ikke til et marginalisert og/eller ekstremistisk miljø.
Tidlig innsats
Hvis tegn på søket mot radikale miljøer oppdager tidlig, har vi fortsatt gode muligheter for å hindre videre radikalisering. Noen mulige bekymringstegn kan være intolerante for andres synspunkter, ensidig verdensbilde, endring av omgangskrets og at vedkommende fungerer opptatt av og søker etter ekstremistisk materiale. Det er viktig å huske at og bekymringstegn alene trenger ikke ha betydning, men at hvis summen blir stor kan det være grunnlag for bekymring. En slik tidlig innsats kan være å gå i dialog om verdensbilde, oppfatninger og nødvendige trekke personer ut av det sosiale miljøet som kan være en risiko for større radikalisering.
Dialog/håndtering
Dialog er en av de sentrale metodene for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Dialog på tverr av tro og livssyn og på tverr av politisk ståsted. Det offentlige og det frivillige er et viktig grep for å gi gode relasjoner, forståelse og respekt. God dialog kan sikre god forebygging, endringer og trygghet uten ekstremisme.
Beskyttelsesfaktorer
Beskyttelsesfaktorer er de som kan påvirke risikoen for fremtidig radikalisering. Eksempel på noen beskyttelsesfaktorer er en trygg og omsorgsfull oppvekst, følelse av tilhørighet og omgang med flere samfunnslag for å bygge forståelse med mer.
Risikofaktorer
Risikofaktorer er i denne sammenhengen som kan bidra til radikalisering og underbygge muligheter for dette. Noen risikofaktorer er dysfunksjon i familien, manglende følelse av tilhørighet, utsatt for mobbing, manglende forståelse osv.
Inkluderende læringsmiljø
Et felles læringsmiljø kan være med og forebyggende radikalisering. Viktige elementer til vektlegge i skolen kan være respekt, anerkjennelse, tilhørighet, mestring og å gi elleve gode forbilder.
Kjernegruppe
Kjernegruppe er en fastatt gruppe med medlemmer fra helsesøster-tjenesten, skole, barnevern, politi og psykisk helse. Her kan man henvende seg ved bekymring for rus, kriminalitet og radikalisering og få raskt i gjeng tiltak.
Tiltakskjede ved bekymring
Hvis du er bekymret for noen, gjelder det først å identifisere bekymringstegn. Deretter kan diskuteres med en kollega, venn eller liknende. Da avtaler det også hvordan saken skal håndteres videre.
Gå i dialog med vedkommende du er bekymret for. Hvis man fortsatt er bekymret etter en slik samtale kan saken diskuteres eller anonymt med SLT politi. Eventuell bekymringsmelding sender til barnevern og/eller politi. Mer alvorlige bekymringer kan og meldes videre til PST. Hvis flere instanser er bekymret, kan politiet følge opp med bekymringssamtale.
En helhetlig oppfølging av personer planlegges i og tverrfaglig samarbeid. Oppfølgingen kan integrere relasjonsbygging og mentorordning for å finne alternativt miljø, jobb, nye rutiner og nettverk og hjelpe til sosial deltakelse.
Venner
I en avradikaliseringsprosess vil det forsøkes å få vedkommende bort fra det radikale eller ekstreme miljøet. Det å skape et nytt nettverk vil være blant utfordringer. Venner tilbyr en stabilitet og en følelse av å være med likesinnede. Dette kan dermed bli en veldig viktig faktor i virksomheten.
Råd/veiledning/oppfølging
En radikalisert person vil normalt sett ikke kunne snu på egenhånd, derfor er det viktig med råd og veiledning fra erfarne personer. En av veiledningsmetodene kalles VOKS. Den involverer at man setter realistiske mål ( G oal) knyttet til personens virkelighet ( R eality), muligheter ( O pportunities) og vilje ( W ill) for å øke sjansen for å lykkes i endringsprosessen.
Mentorordning
En mentorordning tilsier at en person på vei ut av et ekstremt miljø får en støttespiller som kan hjelpe med å skape den nye hverdagen uten ekstremisme. Mentorordningen kan også brukes for personer som står i fare for å bli en del av en radikaliseringsprosess som forebyggende tiltak.
Hatkriminalitet vs kriminalitet
Hatkriminalitet er kriminelle handlinger motivert helt eller delvis av fordommer mot en persons faktiske eller oppfattede gruppe. «Gruppe» kan i denne sammenheng være rase, etnisitet, religiøs eller politisk tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne. Trusler og skadeverk basert på gruppetilhørighet kan også regnes som hatkriminalitet.
Blant de mest kjente norske sakene om hatkriminalitet i nyere tid er drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og bomben i regjeringskvartalet 22.07.2011.
Hatkriminelle handlinger har høyere straff enn andre kriminelle handlinger.
Mal foredrag
Fenomenkunnskap / forebygge ekstremisme klikk her
Rollespill: Menneskerettigheter og ekstremisme (FN Sambandet)
I dette rollespillet lærer elevene om årsaker til radikalisering og voldelig ekstremisme. De vil samtidig lære å argumentere for og imot ulike tiltak som skal bekjempe voldelige ekstremisme, og se tiltakene i sammenheng med menneskerettigheter
Fra bekymring til håndtering;
Råd mot terrorhandling klikk her
Læringsressurser til bruk i ungdoms- og videregående skole
Heftet gir faktainformasjon om ulike former for radikalisering, hvorfor noen blir radikalisert, samt tegn på mulig radikalisering. Heftet er ment som en læringsressurs i klassen, og inkluderer også en gruppeoppgave.
10 råd for å håndtere terror (av Atle Dyregrov)